Vasaloppet – vær og føre gjennom tidene

Del:

Første søndag i mars går startsskuddet for Vasaloppet. Rennet er både beinhard konkurranse og et eventyrlig turrenn med folkefest fra start til mål.

Slush på start i 1959. Foto: Bjursås Hembygdsförening.

Med hele 90 kilometer på menyen, spiller det selvsagt rolle å ha best mulig ski denne dagen.

Superski hjelper deg med slip, prepp og smøring. Innleveringsfristen før årets Vasalopp er tirsdag 28.februar.

Vasaloppsværet. Det er fortsatt for tidlig å forutsi hvordan føreforholdene blir under årets renn. Historien viser stor variasjon.

Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI) har tallene og statistikken.

1959 kan skilte med det historisk varmeste Vasaloppet, et tosifter antall plussgrader. Maksimumstemperaturen i Mora den dagen var +12 grader. Slike temperaturer kan jo like gjerne være en nordisk sommerdag. Dette årer passerte deltakerantallet for første gang 1000 løpere. En gigantisk tjuvstart førte til at hele feltet måtte i omstart og ble forsinket med 20 minutter.

1987 har fortsatt kulderekorden. Termometeret var helt nede i – 33 grader på løypas kaldeste punkt. «Många knäcktes det här året av kölden» i følge arrangøren.

Anders Larsson, Bondsjöhöjdens IF, vinner av det iskalde Vasaloppet 1987 på tiden 4.20.20.